Anstendigheten seiret!

I dette øyeblikk diskuterer Odelstinget forslaget til ny felles ekteskapslov, en lov som etter alle solemerker blir vedtatt i sin helhet og bekreftet av Lagtinget i neste uke. Dette er en gledens dag, men det burde kanskje egentlig ha vært en selvfølgelighetens dag.

Kampen for full likestilling og likeverd uavhengig av legning har vært en lang en. Frem til 1972 var faktisk homofili forbudt, og "utøvelse av homofili" en kriminell handling. Regjeringen Bratteli (Ap) foreslo dette året å oppheve forbudet og i 1982 ble homofili fjernet fra listen over psykiske lidelser hos Sosialdepertementet. Året før vedtok Stortinget et strafferettslig vern av homofile mot diskriminering etter forslag fra regjeringen Brundtland (Ap). I dag kan det kanskje virke utrolig at homofili var en sykdom og kriminalisert for bare 36 år siden, men det er nok et eksempel på at Frihet, Likhet og Solidaritet ikke kommer av seg selv. Kreftene i mot er mange og kan eksemplifiseres ved hjelp av Kristelig Folkeparti. I 1972 var partiet sterkt i mot å fjerne forbudet med Kåre Kristiansen i spissen. De var i mot å friskmelde homofile og de var sterkt i mot partnerskapsloven da den ble vedtatt i 1993. En lov som ble foreslått av statsråd Grete Berget (Ap). KrF og Kjell Magne Bondevik prøvde til overmål faktisk å avvikle partnerskapsloven i 1996. Dersom KrF kan stå som eksempel på et parti og en bevegelse som konsekvent kjemper mot mer likestilling er det gledelig at Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen er eksemplet på det motsatte. Arbeiderpartiet har stått i front i kampen og faktisk foreslått alle endringer som til nå er gjort. Det gjør meg stolt, og denne stolthet deler vi sosialdemokrater med alle andre som har stått på for dagens lovendring og ikke minst de kampene som har blitt kjempet tidligere.

Dagens felles ekteskapslov er kommet i stand fordi Arbeiderpartiet nok en gang har kjempet for rettferdighet sammen med SV, et annet parti som alltid står på likeverdets side. Argumentene for denne loven vil på mange måter gi seg selv, men la meg ta for meg noen av motargumentene Krf (og FrP) kommer med. Det er forøvrig ganske søtt å se at KrF nå kjemper innbitt for en partnerskapslov de ville avvikle så sent som for 12 år siden.

Skadelig for ekteskapet:
Jeg har problemer med å se hvorfor det er skadelig for ekteskapet som institusjon at flere får tilgang til å ordne sitt kjærlighetsforhold i juridisk ordnede forhold. Jeg har problemer med å se hvorfor det er til skade for en rettighet majoriteten innehar dersom flere blir tildelt denne rettigheten. Det er jo ikke som om heterofile mister sin rett til å gifte seg eller at flere blir homofile dersom vi vedtar denne loven. Denne loven gjør ikke at flere heterofile lar vær å gifte seg eller at flere skiller seg. Hvordan kan denne loven skade eksteskapet? Dersom man tenker i forhold til (en konservativ tolkning av) religion er det underlig at man i så fall samtidig støtter partnerskapsloven. Dessuten kan ikke staten lage lovverk ut i fra en eller flere religioner. "En anstendig stat ydmyker ikke sine innbyggere" (sitat fra Spanias statsminister Zapatero, gjentatt gledelig mange ganger fra Stortingets talerstol i dag).

Skadelig for barna:
Det blir ofte hevdet at tilhengere av loven skyver barna foran seg og at man må tenke på barnas beste. Det er jo nettopp det siste loven gjør! Barn som vokser opp med homofile foreldre i dag har ikke samme juridiske rettigheter i forhold til sine foreldre som andre barn. Det er vår plikt som samfunn å rette opp denne forskjellsbehandlingen. Barna skal ikke straffes.

Gjennom endring av bioteknologiloven og barneloven sikrer vi rettighetene til barn av homofile foreldre. Dette vil gi barna rett på arv dersom den ene faller fra og juridisk tilknytning til besteforeldrene på begge sider. Og ikke minst, barna vil ha to juridiske foreldre fra fødselen av. I dag drar lesbiske kvinner til Danmark for assistert befruktning hvor sæddonor er anonym. Med tanke på at vi i Norge tilbyr assistert befruktning til heterofile kvinner skal selvsagt også lesbiske kvinner få denne rettigheten. Samtidig vil barn av både lesbiske og heterofile kvinner unnfanget på denne måten få rett på å vite sitt biologiske opphave ved fylte 18 år. Dette er likestilling mellom kvinner og styrking av barns rettigheter samtidig.

For å ta et eksempel: Dersom foreldrene til et barn dør og den nærmeste familie er en onkel og han er i et homofilt partnerskap kan ikke denne onkelen overta ungen fordi de er et homofilt par. I følge dagens lovverk er det bedre for barnet at anvaret overtas av fosterforeldre. Det som er enda mer underlig er at onkelen kunne overtatt ansvaret dersom han hadde skilt seg fra sin partner! Er dette å sikre barns beste? Men denne loven er ikke bare viktig for de juridiske rettighetene til barn, den har også veldig mye å si for å fjerne stigmatisering av barn. Vi som samfunn forteller nå alle barn i dette riket at de er like mye verdt, like velkomne og har de samme rettighetene.

Motstandere av loven sier at en ting er assistert befruktning i Norge (som de også er i mot), men hva med de som blir unnfanget i utlandet der sæddonor er anonym? Hva med barnets rett til å vite sitt opphav sies det? Selv om vi ved norsk lov sier at vi ikke ønsker anonyme sæddonorer (i og for seg enig i det), skal vi da ikke akseptere barn unnfanget i utlandet med norske foreldre og gi de samme lovbeskyttelse? Bare å stille spørsmålet er for meg absurd.

Loven gir verdighet til både voksne og barn, den gir rettferdighet for alle grupper i landet og den bidrar til å endre holdninger og fjerne stigmatisering og fordommer. Og dersom man har problemer med homofilt samliv av religiøse grunner, ja så er det i og for seg greit nok, men ikke la det gå ut over alle de barn som vokser opp i homofile hjem, eller som er homofile selv, i argumentasjonen. De fortjener bedre.

Religiøse argumenter:
Jeg kommer til å bruke et sitat fra The West Wing, jeg er nettopp begynt på å se gjennom alt på nytt, og er nå på sesong 2. Jeg synes dette sitatet hentet fra en episode der en samling av radioverter er i det Hvite Hus for å treffe presidenten er treffende. I det president Bartlet kommer inn begynner han tidlig å snakke til Dr. jenna Jacobs. Slik går det for seg:

President Josiah Bartlet: - Good. I like your show. I like how you call homosexuality an abomination.
Dr. Jenna Jacobs: - I don't say homosexuality is an abomination, Mr. President. The Bible does. President Josiah Bartlet: - Yes it does. Leviticus.
Dr. Jenna Jacobs: - 18:22.
President Josiah Bartlet: - Chapter and verse. I wanted to ask you a couple of questions while I have you here. I'm interested in selling my youngest daughter into slavery as sanctioned in Exodus 21:7. She's a Georgetown sophomore, speaks fluent Italian, always cleared the table when it was her turn. What would a good price for her be? While thinking about that, can I ask another? My Chief of Staff Leo McGarry insists on working on the Sabbath. Exodus 35:2 clearly says he should be put to death. Am I morally obligated to kill him myself or is it okay to call the police? Here's one that's really important because we've got a lot of sports fans in this town: touching the skin of a dead pig makes one unclean. Leviticus 11:7. If they promise to wear gloves, can the Washington Redskins still play football? Can Notre Dame? Can West Point? Does the whole town really have to be together to stone my brother John for planting different crops side by side? Can I burn my mother in a small family gathering for wearing garments made from two different threads? Think about those questions, would you? One last thing: while you may be mistaking this for your monthly meeting of the Ignorant Tight-Ass Club, in this building, when the President stands, nobody sits.

Jeg vil til slutt sitere dagens saksordfører Gunn Karin Gjul (Ap) i sin redegjørelse til Stortinget:

"Det er et historisk sus over den beslutningen vi vil ta i Odelstinget i dag. Vi setter et endelig punktum for diskriminering og forskjellsbehandling av homofile i norsk lov. Vi sørger for at barn av lesbiske og homofile får de samme rettighetene som alle andre norske barn. Og i dag sluttfører vi kampen med å vedta en felles ekteskapslov! Med andre ord – dette er en dag i kjærlighetens tegn."

Så er vi kanskje omsider en anstendig nasjon likevel.
Gratulerer med dagen!