lørdag 3. januar 2009

Stopp folkemordet nå!

Siste uken har mennesker demonstrert i Norge og verden rundt for å markere sin avsky mot den massakren vi nå ser av sivilbefolkningen på Gazastripen. Den israelske hæren har de siste dagene drept nær 500 palestinere, mange av dem barn og kvinner, og skadet rundt 2500, over 1000 av dem alvorlig.

Spesielt BA-redaktør, Olav Terje Bergo, gikk rett på sak i dagen demonstrasjon i Bergen. Du kan lese hele hans apell her, den er virkelig treffende.

Jeg reagerer også kraftig på det israelske angrepet, som er det største siden 1967. Makt- og voldsbruken er ute av alle proporsjoner og gjør en ekstrem situasjonen med sult og arbeidsløshet for innbyggerne på Gaza enda verre. Hatet mot Israel blir ikke mindre med dette, og resultatet blir mer ekstremisme og mer vold. Fredsprosessen er satt mange år tilbake.

Palestinerne går nå inn i 2009 uten håp og med en nærmest utslettet by. Verdenssamfunnet må gjøre mye mer for å få Israel til å innstille drapene, og det må bli en slutt på likestillingen mellom rakettene som skytes mot Israel og dette overgrepet fra Israel. Det er faktisk lov i følge folkeretten å forsvare seg mot en okkupasjon. Den samme folkeretten krever også at en okkupasjonsmakt skal vise omsorg for sivilbefolkningen i de okkuperte områdene. Det er dessverre mange år siden Israel sluttet å bry seg om FN, folkeretten og palestinernes rettigheter.

Hvordan ville vi reagert dersom nazistyret i Norge under krigen ble likestilt med motstandsbevegelsens aksjoner? Det er faktisk en okkupant og en okkupert i konflikten i Midtøsten.

Stopp massakren på Gaza nå!

Til dere som sier at Hamas er problemet, at uten Hamas sine raketter inn i Israel, så ville ikke denne krigen startet:

Når ble Hamas stiftet? Når ble Palestina okkupert? Når ble Israel dannet? Hvem bodde der da? Hvor mange av dem er sendt på flukt? Med hvilken rett kan en folkegruppe jage en annen ut fra et område som var deres, eller drepe dem? Er det ikke rasistisk å gi andre rettigheter til arabiske statsborgere av et land enn jødiske? Er ikke en jødisk stat (hvor 1 av 5 ikke er jøder) diskriminerende i seg selv?

Tilbake til Hamas og dagens krig. Hamas ble dannet i løpet av desember/januar 1987/1988 under den første initfadaen (palestinske protester mot okkupasjonen, varte i 5 år). Før dette fantes ingen Hamas. Det var like fullt okkupasjon, like fullt undertrykkelse, forskjellsbehandling og til tider krig. Hvorfor tror dere Hamas ble til?

Ingen av de som bor i Gaza har noen gang levd under noe annet enn okkupasjon (halvparten av befolkningen er under 15 år), arbeidsledigheten er 80%, de siste års blokade har umuligjort fremgang, mat og medisiner, tror dere virkelig ikke det er frustrerende og at noen ønsker å gjøre motstand etter 41 år med okkuapsjon!?

Og til de som prøver å si at okkupasjon er nødvendig: Den er ulovlig og Israel vil aldri få fred og sikkerhet før de gir palestinerne en liten del av sitt opprinnelige område (les: de okkuperte områdene) tilbake.

Og hvem terroriserer flest mennesker? Hamas som i løpet av krigen har drept 4 sivile, eller Israel som har ødelagt en by og drept nesten 500, hvorav de fleste er sivile?

Jeg bare spør.

onsdag 24. desember 2008

En nådig og barmhjertig Gud?

I sin juletale proklamerte pave Benedict XVI at bekjempelse av homofili er like viktig som å redde regnskogen, i følge BBC. Ordene falt under en førjulsaudiens med kardinaler og høytstående stab i Vatikanet i går. - Kirken snakker om menneskets natur som «mann» og «kvinne», og ber om at denne orden respekteres. Dette er ikke utdatert metafysikk, det kommer fra troen på Skaperen og fra skapelsens språk. Hvis vi skulle forakte dette, ville det bety selvødeleggelse for mennesker, sa paven.

Det beste man kan gjøre er kanskje å bare ignorere paven og hans ignorante uttalelser, men når man vet hvilken makt og innflytelse han har over millioner av mennesker i verden, er det vanskelig å la være på selveste julaften. Det er jo betimelig å spørre hvor mange liv, både heterofile og homofile, den katolske kirke kunne vært med å redde hadde de akseptert kondom som et middel i kampen mot HIV i Afrika..I stedet bruker paven og kirken sin innflytelse på å trakassere homofile og dermed øke faren for selvmord og liv i skam verden over.

Jeg skal ikke gå inn i en religiøs diskusjon, og jeg respekterer selvsagt alles rett til å tro og mene hva de vil, også dersom det innebærer diskrminering av enkeltmennesker eller grupper i samfunnet. Jeg konstaterer likevel at den katolske kirke og paven mener at en Gud som fordømmer folk for hvem de er, er en Gud vi alle bør tilbe.

Dersom paven har rett og Gud faktisk mener det paven mener, ja, da tror jeg heller jeg setter menneskeverdet og likeverdet foran Gud, så får jeg heller ta min straff når døden kommer.

Jeg gleder meg til å feire jul i kveld, en jul der familien og respekten for hverandre står i fokus, uavhengig av om de jeg skal feire med er religiøse eller ei. Så får heller den katolske kirke stå for fordømmelsen i julehøytiden.

tirsdag 2. desember 2008

Et godt forslag og en viktig debatt

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen kastet i går det han selv betegnet som en brannfakkel inn i samfunnsdebatten, da han lanserte ideen om å kunne gi reseptbelagt heroin til de tyngste brukerne. Han sier han ikke har konkludert, men at han ønsker å skape debatt. Årsaken for at han vurderer tiltaket er som han sier til Dagbladet: -Det finnes en del i rusmiljøet som har ruset seg så kraftig over så mange år, at veien fram til å bli helt rusfri kan bli for lang. Da blir spørsmålet hvordan vi kan gi dem menneskeverd. Derfor tror jeg vi må ta en debatt i Norge om det er riktig å bruke utdeling av heroin som virkemiddel for denne gruppa.

At land som Tyskland, Sveits og nå sist Danmark har hatt eller vurderer prøveprosjekter har nok også spilt inn på aktualiteten i dette. Sveits har nettopp, i en folkeavstemming, bestemt at tiltaket skal bli permanent etter et veldig suksessfullt prøveprosjekt. Tanken på at femti prosent av Norges befolkning skal støtte prosjektet er ganske fjern slik det ser ut nå. Likevel har jeg håp om at denne debatten skal hjelpe folk å få opp øynene.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg, ikke minst fra egne partifeller. Heldigvis er det mange som skjønner hvorfor dette et viktig, i det minste hvor viktig det er å tørre å ta debatten. Både debattredaktør i BT, Hilde Sandvik, og Sv'er Hans Ebbing har debattert dette på en god måte i Bergens Tidende i forkant av utspillet. Jeg må nesten spørre: På hvor mange andre politiske områder er det fortsatt tabu å diskutere nye løsninger etter 30 år med feilslått politikk?

Jeg vil i fortsettelsen ta meg den frihet å gjengi deler av innlegget Hans Ebbing brukte for å avkriminalisere narkotika, for å vise hvorfor dagens debatt preges av kunnskapsløshet og feighet.

"Misbruken av narkotiske stoff, særleg heroin og andre stoff basert på opium, må avkriminaliserast slik at ressursane i politi og rettsvesen kan konsentrere seg om bakmennene og omsetjinga, marknadsmekanismane, som er sjølve drivkrafta bak elendet.

Narkomani må diagnostiserast som sjukdom og dei narkomane må få tilbod om reint stoff (medisin) med styrt tildeling ut frå medisinske kriterium, av legar med særskild autorisasjon. Utdeling og bruk må skje med medisinsk assistanse og kontrollerte vilkår for å unngå smitte og ulovleg omsetjing. Det må utdannast spesialisert helse- og sosialarbeidarar for desse oppgåvene.

Utdeling og forbruk må skje i eigne hus/institusjonar der ein kombinerer dette med behandling med sikte på avvenjing og sosiale hjelpetiltak. Målet må vere å få flest muleg misbrukarar tilbake til samfunnet i form av arbeid, bustad, nytt sosialt miljø, utdanning osv.

Dei som er komne så langt i sin narkomani at dei ikkje lenger er motiverte for dette eller greier å gjennomføre slik tilbakeføring, må vere velkomne i sosiale miljø lagt til rettast i eigne hus.

Om lag 70 prosent av dei innsette i norske fengsel er der på grunn av bruk, oppbevaring eller omsetjing av narkotika. Det skaper ein marknad for narkotiske stoff bak murane, slik at fengsla si nødvendige oppgåve i samfunnet blir undergraven.

Ein stadig større del av fengsla sine ressursar går med til å kjempe mot denne utviklinga, med tvilsame resultat, på kostnad av meir byggjande oppgåver. Kriminaliseringa av narkotikabruken fører til at fengsla meir enn nokon gong blir ein generator for endå meir kriminalitet. Dei er blitt ein statleg rekrutteringsmekanisme til narkotikamarknaden. Eit kvart større fengsel i Norge har eit ståande tilbod om «varer» også til ikkje-narkomane fangar som visseleg kan kjenne behov for ein fridomstripp - innafor murane.

Strategien i hovedpunkta ovanfor er vel utprøvd med langvarige forsøk i fleire land Norge kan samanliknast med. Mest kjent er forsøket i Zürich som gjekk over ein periode av 12 år og som er vitskapleg evaluert i det amerikanske medisinske tidsskriftet The Lancet. Hovudresultata er desse:

  • Kriminalitet og prostitusjon som sideverknad av narkotikabruken går dramatisk ned.
  • Rekrutteringa av misbrukarar går over tid sterkt ned (i Zürich 82 %).
  • Ein stor del av dei narkomane kjem i arbeid, skaffar seg bolig og får nytt sosialt tilvere og eit meir humant liv.
  • Konfliktane mellom narkomane og «folk flest» blir mindre, toleransen større.
  • Politi og rettsapparat får frigjort ressursar for å kjempe mot kriminalitet.

Andre forsøk har vist at medisinsk styrt nedtrapping av heroinbruk er meir effektiv både medisinsk og økonomisk enn narkotiske erstatningsstoff som Metadon, Subutex m.m. i arbeidet med avvenning."

Jeg har dessverre ingen tro på at så mange av partiene implementerer dette i sine partiprogrammer, ei heller mitt eget parti, men håpet er at kanskje utspillet til helseministeren kan føre til at vi i alle fall kommer et skritt nærmere en verdig og kunnskapsbasert narkotika- og ruspolitikk.

fredag 22. august 2008

Kurderne må få bli

I en rekke artikler har Bergens Tidende satt søkelys på de kurdiske asysøkerne fra Nord-Irak som for rundt åtte år siden fikk midlertidig opphold uten rett på familiegjeforening (MUF). I 2005 ga UDI opphold til 197 av kurderne. Oppholstillatelsen skulle vise seg å være i strid med de politiske retningslinjene fra departementet, og det som skulle bli den såkalte UDI-skandalen førte blant annet til at daværende UDI-direktør Manuel Ramin Osmundsen trakk seg. For kurderne betydde det at søknadene deres måtte behandles på nytt. Foreløpig ser det ut til at de fleste nå får avslag.

Uavhengig av hva man måtte mene om hvor liberal eller restriktiv asylpolitikk Norge bør føre, vil nok alle være enige i at alle søkere skal behandles likt basert på det gjeldende regelverket. Noe annet ville undergravd hele asylinstituttet. Likevel mener jeg at det ikke er tvil om at disse 197 kurderne må få permanent opphold.

Det spesielle i denne saken er at det er norske myndigheter ved UDI og ulike norske politikere med markeringsbehov som har sørget for at disse menneskene snart har ventet i 10 år på å få en endelig behandling av deres søknad. Dette er en skandale mye større enn UDI-skandalen, og den rammer nær 200 uskyldige ofre. Dessuten fikk de på et gitt tidspunkt innvilget opphold i Norge. Derfor er argumentet om at oppholstillatelse for disse kan skape presedens i beste fall bygget på uvitenhet.

Norske myndigheter har påført mennesker som har måttet flykte fra sine familier og hjem en enorm byrde ved å vingle i denne saken. Alle skjønner at slike påkjenninger tærer på folks psyke. I tillegg har de fleste kurderne det her er snakk om mange og nære kontakter i Norge, mange har jobb og snakker språket flytende. BT kunne mandag fortelle om Choman, en kurdisk flyktning med en datter i Norge, som har fått avslag. Han har jobbet og betalt sin skatt. Men i følge UDI er ikke dette god nok tilknytting til landet for å få opphold. Det han på grunn av norske myndigheters feilbehandling har måttet gå i gjennom disse ni årene er heller ikke grunn god nok til å gi opphold av menneskelige hensyn, i følge UDI.

Jussprofessor Hans Petter Graver, som ledet utvalget som ledet til UDI-skandalen, mener nå at kurderne må få bli: "Disse menneskene er blitt rammet av en lang historie av politisk og administrativ beslutningsvegring, maktkamp og demonstrasjonsbehov".

197 kurdere har vært gjennom en umenneskelig påkjenning på grunn av forhold i hjemlandet og på grunn av norske myndigheter. Det er på tide vi som medmennesker tar ansvar og gir dem livet og verdigheten tilbake.