Som utvekslingsstudent i Kairo har det vær et sørgelig skue å følge debatten i norske medier den siste uken, i etterkant av Dagbladets trykking av muslimenes siste profet avbildet som en gris. Det har også vært krevende å svare egyptiske studenter på hvorfor norske aviser har en trang til å trykke karikaturer hele tiden. Fikk man ikke skapt nok splid ved forrige korsvei spør man seg her. Da nytter det ikke å skjule seg bak ytringsfriheten, for betyr det at man har en frihet at man er nødt til å bruke den? Selvsagt ikke. Norske redaktører har ingen publiseringsplikt.
Jeg bestrider ikke en hver avis rett til å trykke alt de finner redaksjonelt forsvarlig, jeg vil selvsagt også forsvare og kjempe for den retten. Likevel sitter jeg med en følelse at konstituert redaktør Lars Helle hadde et behov for å vise at Dagbladet under hans ledelse hadde fått en ny redaksjonell linje, at man nesten trykket denne saken for å vise at man tør. Det er selvsagt bare synsing fra min side, men det er vanskelig å begripe hvordan man kan lage førstesidesak om en link på en facebook-gruppe. Det virker syltynt. Poenget er likevel ikke hvorvidt saken var en sak. Sett fra mitt ståsted synes det å ikke trykke tegningen(e) å være et sterkere utrykk for ytringsfrihet enn å trykke dem på trass (slik BT gjorde i fjor høst).
Det å krenke enkeltpersoner eller grupper gjennom provokative handlinger er ikke en god målestokk på ytringsfrihet. Det fører bare til økt konfliktnivå mellom majoritets- og i dette tilfelle den muslimske minoritetsbefolkningen. Dette gjelder ikke bare muslimer, men også jøder, sikher, etniske grupper eller kristne for den del. Det som likevel gjør de gjentatte trykkingene av profeten Muhammed ekstra destruktive, er at de bidrar til å stigmatisere muslimer ytterligere i et europeisk/norsk klima der muslimer er den nye Fienden.
Offisielt, fra politikerhold, media og privatpersoner, er det fundamentalister man er ute etter, men titt og ofte skjæres alle under en kam. Nå er ikke undertegnede redaktør for noe medium, men en redaktør må også vurdere hvilket klima for debatt og mellommenneskelig dialog man ønsker å bidra til i det samfunnet man opererer i. BT,
Dagbladet og Aftenposten med flere ønsker tydeligvis å bygge opp under antimuslimske holdninger for å ”bevise” at man ikke er feige og at man ikke lar seg kneble. Da har jeg mer sansen for Bjørgulv Braanens redaksjonelle linje, ført i pennen 30. oktober 2009 (Klassekampen):
”Å fordømme handlinger og synspunkter som ufornuftige, slik mange av oss gjorde under karikaturstriden, er ikke et angrep på ytringsfriheten, men en virkeliggjøring av den.”
tirsdag 23. februar 2010
onsdag 28. oktober 2009
Høyresidas enkle syn på verdiskaping
Jeg sitter ofte igjen med et inntrykk av at høyresiden mener man ikke kan skape verdier i offentlig sektor. Akkurat som om at det offentlige forbruker verdier, mens det private næringslivet skaper verdier. Så enkel er kun verden for kapitalister som kjenner prisen på alt, men ikke verdien av noe. For skal man følge dette resonnementet til sin ytterste konsekvens betyr det at et privat begravelsesbyrå skaper verdier, mens fødeavdelinger ved offentlig sykehus forbruker verdier.
Verdiskaping skjer i vareproduksjon, men også i tjenesteproduksjon. Jens Stoltenberg forklarte dette på eksemplarisk vis da han på et frokostmøte i valgkampen sa at det å lage en buss (vareproduksjon) er verdiskaping, men det er liten vits med en buss som ingen kjører. Derfor er det også verdiskaping å kjøre buss (tjenesteproduksjon).
Den sosialdemokratiske/nordiske samfunnsmodellens vinneroppskrift er nettopp arbeidsfordelingen mellom det private næringslivet og velferdsstaten vår. Staten skal ikke produsere tannkrem og skolisser, men vi løser best i felleskap oppgaver slik som utdanning, sykehus, jernbaneutbygging og eldreomsorg. Et anstendig arbeidsliv med 8-timers normalarbeidsdag og trygghet for at ungene dine har det bra i barnehagen gjør at mennesker blir mer produktive og innovative i jobben sin.
Gang etter gang kommer Norge høyt opp på listene over verdens mest produktive og innovative land. Og gang etter gang klør verdens høyreliberale økonomer seg i hodet, for dette er stikk i strid med den rådende økonomiske tankegangen i verden i dag. Men når virkeligheten ikke stemmer overens med lærebøkene, så er det lærebøkene det er noe feil med, ikke virkeligheten.
Verdiskaping skjer i vareproduksjon, men også i tjenesteproduksjon. Jens Stoltenberg forklarte dette på eksemplarisk vis da han på et frokostmøte i valgkampen sa at det å lage en buss (vareproduksjon) er verdiskaping, men det er liten vits med en buss som ingen kjører. Derfor er det også verdiskaping å kjøre buss (tjenesteproduksjon).
Den sosialdemokratiske/nordiske samfunnsmodellens vinneroppskrift er nettopp arbeidsfordelingen mellom det private næringslivet og velferdsstaten vår. Staten skal ikke produsere tannkrem og skolisser, men vi løser best i felleskap oppgaver slik som utdanning, sykehus, jernbaneutbygging og eldreomsorg. Et anstendig arbeidsliv med 8-timers normalarbeidsdag og trygghet for at ungene dine har det bra i barnehagen gjør at mennesker blir mer produktive og innovative i jobben sin.
Gang etter gang kommer Norge høyt opp på listene over verdens mest produktive og innovative land. Og gang etter gang klør verdens høyreliberale økonomer seg i hodet, for dette er stikk i strid med den rådende økonomiske tankegangen i verden i dag. Men når virkeligheten ikke stemmer overens med lærebøkene, så er det lærebøkene det er noe feil med, ikke virkeligheten.
torsdag 9. april 2009
Tilbake
I løpet av påsken er det ikke bare messias som vil gjenoppstå, men også denne bloggen. "Første" innlegg kommer snart!
fredag 6. februar 2009
Beskytt tamilene på Sri Lanka
Under britisk kolonimakt ble Sri Lanka samlet til ett rike: Ceylon. I 1948 forlot britene øya. Etter frigjøringen kom det singalesiske flertallet til makten. I løpet av disse årene har tamilene mistet sin stemmerett, de har blitt nektet sitt språk og kultur og blitt nektet like rettigheter innenfor områder som arbeid, utdanning og landområdepolitikk. Dette har blant annet medført at mange tamiler er internflyktninger i sine egne områder. På 1970-tallet ble regjeringens forskjellsbehandling av grupper forsterket, og det dukket opp flere tamilske separatistgrupper som en reaksjon på dette.
Konflikten mellom den tamilske minoriteten (ca. 18 %), og den singalesiske regjeringen på Sri Lanka har pågått i over 60 år, og det har vært krig i over 25. Ved overgangen til 2009 har nærmere 80 000 mennesker mistet livet i denne konflikten. Norge har spilt en aktiv rolle i fredsprosessen, noe som resulterte i at en våpenhvile ble undertegnet i 2002.
I fjor ble våpenhvileavtalen offisielt sagt opp av regjeringen. Dette medførte også at den nordiske sivilie observatørstyrken Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM), som henter sitt mandat fra avtalen, ble trukket ut. Man er nå tilbake i til en krigssituasjon, med flere tusen drepte i 2008, og med raskt økende antall flyktninger og menneskerettighetsbrudd.
Situasjonen i dag i konfliktområdene er veldig kritisk. Nærmere 400 000 flyktninger er innesperret i et område hvor regjeringen gjennomfører store artilleriangrep. Senest denne uken har regjeringen brukt klasebomber i sin krigføring samtidig som man feiret uavhengighetsdagen. Sikkertssoner har blitt bombet, sykehus har blitt bombet og Røde Kors rapporterer nå at siste matforsyning ble sendt inn 16 januar. Daglig dør det sivilie i store antall.
Mange har i leserspaltene i forskjellige aviser de siste ukene gitt uttrykk for at denne borgerkrigen er tamiltigrenes (LTTE) feil, og at krigen vil stoppe når de blir stoppet. Dette er bare korrekt dersom man mener at systematisk undertrykkelse av en etnisk minoritet er akseptabelt, og at tamilene må akseptere at singaleserne er i flertall og har rett til å trakassere, nedverdige og drepe sine landsmenn av tamilsk etnisitet. Denne systematiske og tiltakende undertrykkingen har pågått i tiår før borgerkrigen startet i 1983, og er bakgrunnen for hele konflikten. Det vil derfor heller ikke bli fred før dette problemet addresseres.
For selv om noen ser ut til å tro at fred er det samme som fravær av krig, så er ikke det tilfelle. Det trenger ikke være krig for å være ufred. Fred er det først når mennesket er fritt og når alle blir behandlet likt. Dermed vil ikke tamilene få fred før deres frihet, likeverd og trygghet blir respektert av den srilankiske staten. Dersom regjeringen knuser tamilene vil ikke det skje.
Jeg vil legge ved en uttalelse fra alle bystyrepartiene i Bergen, fra Rødt til FrP, i forbindelse med det som nå skjer. Man kunne selvsagt brukt enda sterkere ord, det hadde vært på sin plass. Når jeg likevel støtter den fullt ut er det fordi man må moderere seg noe for å ha en mulighet til å nå frem i den realpolitiske verden:
--
"Til Regjeringen
v/utenriksminister Jonas Gahr Støre og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Representanter for nedenstående partier i bystyret i Bergen er fortvilt og opprørt over hvordan krigshandlingene i nordlige Sri Lanka nå åpenbart rammer hundretusener av sivile, som utsettes for et intenst bombardement fra Colombo-regjeringens styrker. Vi er opprørt over meldingene om at sykehus bombes, over bruken av klasevåpen, og over at regjeringsstyrkene nekter journalister adgang slik at omverdenen ikke får uavhengige rapporter om hva som skjer med de hundretusener av sivile i krigsområdet.
Vi ber den norske regjeringen om å sette inn et sterkest mulig press overfor Sri Lankas regjering, med krav om at den straks stopper krigshandlingene. Å be om at LTTE (tigrene) ensidig skal legge ned våpnene, blir i dagens situasjon helt feil. Det er åpenbart hvem som nå er den drivende parten i krigshandlingene, og vi tror på tamilene i Bergen når de forteller oss at de sterkt frykter hva som vil skje hvis sivilbefolkningen i krigsområdet skal legge sin skjebne i hendene på regjeringsstyrkene. Det er nødvendig med svært tydelige og offisielle signaler fra Norge overfor regjeringen på Sri Lanka om at den må stoppe krigshandlingene øyeblikkelig. Det er forutsetningen for en våpenhvile som kan omfatte begge parter.
Vi ber også regjeringen om snarest å ta denne saken opp i FN, for at FN aktivt må gå inn i konflikten, kreve full tilgang for humanitær hjelp i det området som er rammet, og engasjere FN i et krav om at det øyeblikkelig må bli slutt på krigshandlingene i området, og at det må etableres et sikkert område under beskyttelse av FN og internasjonale styrker.
Vi forventer at Norges regjering markerer seg klart og tydelig i denne saken, på en måte som kan få de 1300 tamilene i Bergen til å føle trygghet for at deres slektninger og venner i det krigsherjede området ikke skal bli ofre for brutale krigshandlinger.
Bergen, 5. februar 2009
Arbeiderpartiets,
Fremskrittspartiets,
Høyres,
Kristelig Folkepartis,
Rødts,
Senterpartiets,
Sosialistisk Venstrepartis,
og Venstres bystyregruppe"
Konflikten mellom den tamilske minoriteten (ca. 18 %), og den singalesiske regjeringen på Sri Lanka har pågått i over 60 år, og det har vært krig i over 25. Ved overgangen til 2009 har nærmere 80 000 mennesker mistet livet i denne konflikten. Norge har spilt en aktiv rolle i fredsprosessen, noe som resulterte i at en våpenhvile ble undertegnet i 2002.
I fjor ble våpenhvileavtalen offisielt sagt opp av regjeringen. Dette medførte også at den nordiske sivilie observatørstyrken Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM), som henter sitt mandat fra avtalen, ble trukket ut. Man er nå tilbake i til en krigssituasjon, med flere tusen drepte i 2008, og med raskt økende antall flyktninger og menneskerettighetsbrudd.
Situasjonen i dag i konfliktområdene er veldig kritisk. Nærmere 400 000 flyktninger er innesperret i et område hvor regjeringen gjennomfører store artilleriangrep. Senest denne uken har regjeringen brukt klasebomber i sin krigføring samtidig som man feiret uavhengighetsdagen. Sikkertssoner har blitt bombet, sykehus har blitt bombet og Røde Kors rapporterer nå at siste matforsyning ble sendt inn 16 januar. Daglig dør det sivilie i store antall.
Mange har i leserspaltene i forskjellige aviser de siste ukene gitt uttrykk for at denne borgerkrigen er tamiltigrenes (LTTE) feil, og at krigen vil stoppe når de blir stoppet. Dette er bare korrekt dersom man mener at systematisk undertrykkelse av en etnisk minoritet er akseptabelt, og at tamilene må akseptere at singaleserne er i flertall og har rett til å trakassere, nedverdige og drepe sine landsmenn av tamilsk etnisitet. Denne systematiske og tiltakende undertrykkingen har pågått i tiår før borgerkrigen startet i 1983, og er bakgrunnen for hele konflikten. Det vil derfor heller ikke bli fred før dette problemet addresseres.
For selv om noen ser ut til å tro at fred er det samme som fravær av krig, så er ikke det tilfelle. Det trenger ikke være krig for å være ufred. Fred er det først når mennesket er fritt og når alle blir behandlet likt. Dermed vil ikke tamilene få fred før deres frihet, likeverd og trygghet blir respektert av den srilankiske staten. Dersom regjeringen knuser tamilene vil ikke det skje.
Jeg vil legge ved en uttalelse fra alle bystyrepartiene i Bergen, fra Rødt til FrP, i forbindelse med det som nå skjer. Man kunne selvsagt brukt enda sterkere ord, det hadde vært på sin plass. Når jeg likevel støtter den fullt ut er det fordi man må moderere seg noe for å ha en mulighet til å nå frem i den realpolitiske verden:
--
"Til Regjeringen
v/utenriksminister Jonas Gahr Støre og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Representanter for nedenstående partier i bystyret i Bergen er fortvilt og opprørt over hvordan krigshandlingene i nordlige Sri Lanka nå åpenbart rammer hundretusener av sivile, som utsettes for et intenst bombardement fra Colombo-regjeringens styrker. Vi er opprørt over meldingene om at sykehus bombes, over bruken av klasevåpen, og over at regjeringsstyrkene nekter journalister adgang slik at omverdenen ikke får uavhengige rapporter om hva som skjer med de hundretusener av sivile i krigsområdet.
Vi ber den norske regjeringen om å sette inn et sterkest mulig press overfor Sri Lankas regjering, med krav om at den straks stopper krigshandlingene. Å be om at LTTE (tigrene) ensidig skal legge ned våpnene, blir i dagens situasjon helt feil. Det er åpenbart hvem som nå er den drivende parten i krigshandlingene, og vi tror på tamilene i Bergen når de forteller oss at de sterkt frykter hva som vil skje hvis sivilbefolkningen i krigsområdet skal legge sin skjebne i hendene på regjeringsstyrkene. Det er nødvendig med svært tydelige og offisielle signaler fra Norge overfor regjeringen på Sri Lanka om at den må stoppe krigshandlingene øyeblikkelig. Det er forutsetningen for en våpenhvile som kan omfatte begge parter.
Vi ber også regjeringen om snarest å ta denne saken opp i FN, for at FN aktivt må gå inn i konflikten, kreve full tilgang for humanitær hjelp i det området som er rammet, og engasjere FN i et krav om at det øyeblikkelig må bli slutt på krigshandlingene i området, og at det må etableres et sikkert område under beskyttelse av FN og internasjonale styrker.
Vi forventer at Norges regjering markerer seg klart og tydelig i denne saken, på en måte som kan få de 1300 tamilene i Bergen til å føle trygghet for at deres slektninger og venner i det krigsherjede området ikke skal bli ofre for brutale krigshandlinger.
Bergen, 5. februar 2009
Arbeiderpartiets,
Fremskrittspartiets,
Høyres,
Kristelig Folkepartis,
Rødts,
Senterpartiets,
Sosialistisk Venstrepartis,
og Venstres bystyregruppe"
Abonner på:
Innlegg (Atom)
