onsdag 28. oktober 2009
Høyresidas enkle syn på verdiskaping
Jeg sitter ofte igjen med et inntrykk av at høyresiden mener man ikke kan skape verdier i offentlig sektor. Akkurat som om at det offentlige forbruker verdier, mens det private næringslivet skaper verdier. Så enkel er kun verden for kapitalister som kjenner prisen på alt, men ikke verdien av noe. For skal man følge dette resonnementet til sin ytterste konsekvens betyr det at et privat begravelsesbyrå skaper verdier, mens fødeavdelinger ved offentlig sykehus forbruker verdier.
Verdiskaping skjer i vareproduksjon, men også i tjenesteproduksjon. Jens Stoltenberg forklarte dette på eksemplarisk vis da han på et frokostmøte i valgkampen sa at det å lage en buss (vareproduksjon) er verdiskaping, men det er liten vits med en buss som ingen kjører. Derfor er det også verdiskaping å kjøre buss (tjenesteproduksjon).
Den sosialdemokratiske/nordiske samfunnsmodellens vinneroppskrift er nettopp arbeidsfordelingen mellom det private næringslivet og velferdsstaten vår. Staten skal ikke produsere tannkrem og skolisser, men vi løser best i felleskap oppgaver slik som utdanning, sykehus, jernbaneutbygging og eldreomsorg. Et anstendig arbeidsliv med 8-timers normalarbeidsdag og trygghet for at ungene dine har det bra i barnehagen gjør at mennesker blir mer produktive og innovative i jobben sin.
Gang etter gang kommer Norge høyt opp på listene over verdens mest produktive og innovative land. Og gang etter gang klør verdens høyreliberale økonomer seg i hodet, for dette er stikk i strid med den rådende økonomiske tankegangen i verden i dag. Men når virkeligheten ikke stemmer overens med lærebøkene, så er det lærebøkene det er noe feil med, ikke virkeligheten.
Verdiskaping skjer i vareproduksjon, men også i tjenesteproduksjon. Jens Stoltenberg forklarte dette på eksemplarisk vis da han på et frokostmøte i valgkampen sa at det å lage en buss (vareproduksjon) er verdiskaping, men det er liten vits med en buss som ingen kjører. Derfor er det også verdiskaping å kjøre buss (tjenesteproduksjon).
Den sosialdemokratiske/nordiske samfunnsmodellens vinneroppskrift er nettopp arbeidsfordelingen mellom det private næringslivet og velferdsstaten vår. Staten skal ikke produsere tannkrem og skolisser, men vi løser best i felleskap oppgaver slik som utdanning, sykehus, jernbaneutbygging og eldreomsorg. Et anstendig arbeidsliv med 8-timers normalarbeidsdag og trygghet for at ungene dine har det bra i barnehagen gjør at mennesker blir mer produktive og innovative i jobben sin.
Gang etter gang kommer Norge høyt opp på listene over verdens mest produktive og innovative land. Og gang etter gang klør verdens høyreliberale økonomer seg i hodet, for dette er stikk i strid med den rådende økonomiske tankegangen i verden i dag. Men når virkeligheten ikke stemmer overens med lærebøkene, så er det lærebøkene det er noe feil med, ikke virkeligheten.
torsdag 9. april 2009
Tilbake
I løpet av påsken er det ikke bare messias som vil gjenoppstå, men også denne bloggen. "Første" innlegg kommer snart!
fredag 6. februar 2009
Beskytt tamilene på Sri Lanka
Under britisk kolonimakt ble Sri Lanka samlet til ett rike: Ceylon. I 1948 forlot britene øya. Etter frigjøringen kom det singalesiske flertallet til makten. I løpet av disse årene har tamilene mistet sin stemmerett, de har blitt nektet sitt språk og kultur og blitt nektet like rettigheter innenfor områder som arbeid, utdanning og landområdepolitikk. Dette har blant annet medført at mange tamiler er internflyktninger i sine egne områder. På 1970-tallet ble regjeringens forskjellsbehandling av grupper forsterket, og det dukket opp flere tamilske separatistgrupper som en reaksjon på dette.
Konflikten mellom den tamilske minoriteten (ca. 18 %), og den singalesiske regjeringen på Sri Lanka har pågått i over 60 år, og det har vært krig i over 25. Ved overgangen til 2009 har nærmere 80 000 mennesker mistet livet i denne konflikten. Norge har spilt en aktiv rolle i fredsprosessen, noe som resulterte i at en våpenhvile ble undertegnet i 2002.
I fjor ble våpenhvileavtalen offisielt sagt opp av regjeringen. Dette medførte også at den nordiske sivilie observatørstyrken Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM), som henter sitt mandat fra avtalen, ble trukket ut. Man er nå tilbake i til en krigssituasjon, med flere tusen drepte i 2008, og med raskt økende antall flyktninger og menneskerettighetsbrudd.
Situasjonen i dag i konfliktområdene er veldig kritisk. Nærmere 400 000 flyktninger er innesperret i et område hvor regjeringen gjennomfører store artilleriangrep. Senest denne uken har regjeringen brukt klasebomber i sin krigføring samtidig som man feiret uavhengighetsdagen. Sikkertssoner har blitt bombet, sykehus har blitt bombet og Røde Kors rapporterer nå at siste matforsyning ble sendt inn 16 januar. Daglig dør det sivilie i store antall.
Mange har i leserspaltene i forskjellige aviser de siste ukene gitt uttrykk for at denne borgerkrigen er tamiltigrenes (LTTE) feil, og at krigen vil stoppe når de blir stoppet. Dette er bare korrekt dersom man mener at systematisk undertrykkelse av en etnisk minoritet er akseptabelt, og at tamilene må akseptere at singaleserne er i flertall og har rett til å trakassere, nedverdige og drepe sine landsmenn av tamilsk etnisitet. Denne systematiske og tiltakende undertrykkingen har pågått i tiår før borgerkrigen startet i 1983, og er bakgrunnen for hele konflikten. Det vil derfor heller ikke bli fred før dette problemet addresseres.
For selv om noen ser ut til å tro at fred er det samme som fravær av krig, så er ikke det tilfelle. Det trenger ikke være krig for å være ufred. Fred er det først når mennesket er fritt og når alle blir behandlet likt. Dermed vil ikke tamilene få fred før deres frihet, likeverd og trygghet blir respektert av den srilankiske staten. Dersom regjeringen knuser tamilene vil ikke det skje.
Jeg vil legge ved en uttalelse fra alle bystyrepartiene i Bergen, fra Rødt til FrP, i forbindelse med det som nå skjer. Man kunne selvsagt brukt enda sterkere ord, det hadde vært på sin plass. Når jeg likevel støtter den fullt ut er det fordi man må moderere seg noe for å ha en mulighet til å nå frem i den realpolitiske verden:
--
"Til Regjeringen
v/utenriksminister Jonas Gahr Støre og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Representanter for nedenstående partier i bystyret i Bergen er fortvilt og opprørt over hvordan krigshandlingene i nordlige Sri Lanka nå åpenbart rammer hundretusener av sivile, som utsettes for et intenst bombardement fra Colombo-regjeringens styrker. Vi er opprørt over meldingene om at sykehus bombes, over bruken av klasevåpen, og over at regjeringsstyrkene nekter journalister adgang slik at omverdenen ikke får uavhengige rapporter om hva som skjer med de hundretusener av sivile i krigsområdet.
Vi ber den norske regjeringen om å sette inn et sterkest mulig press overfor Sri Lankas regjering, med krav om at den straks stopper krigshandlingene. Å be om at LTTE (tigrene) ensidig skal legge ned våpnene, blir i dagens situasjon helt feil. Det er åpenbart hvem som nå er den drivende parten i krigshandlingene, og vi tror på tamilene i Bergen når de forteller oss at de sterkt frykter hva som vil skje hvis sivilbefolkningen i krigsområdet skal legge sin skjebne i hendene på regjeringsstyrkene. Det er nødvendig med svært tydelige og offisielle signaler fra Norge overfor regjeringen på Sri Lanka om at den må stoppe krigshandlingene øyeblikkelig. Det er forutsetningen for en våpenhvile som kan omfatte begge parter.
Vi ber også regjeringen om snarest å ta denne saken opp i FN, for at FN aktivt må gå inn i konflikten, kreve full tilgang for humanitær hjelp i det området som er rammet, og engasjere FN i et krav om at det øyeblikkelig må bli slutt på krigshandlingene i området, og at det må etableres et sikkert område under beskyttelse av FN og internasjonale styrker.
Vi forventer at Norges regjering markerer seg klart og tydelig i denne saken, på en måte som kan få de 1300 tamilene i Bergen til å føle trygghet for at deres slektninger og venner i det krigsherjede området ikke skal bli ofre for brutale krigshandlinger.
Bergen, 5. februar 2009
Arbeiderpartiets,
Fremskrittspartiets,
Høyres,
Kristelig Folkepartis,
Rødts,
Senterpartiets,
Sosialistisk Venstrepartis,
og Venstres bystyregruppe"
Konflikten mellom den tamilske minoriteten (ca. 18 %), og den singalesiske regjeringen på Sri Lanka har pågått i over 60 år, og det har vært krig i over 25. Ved overgangen til 2009 har nærmere 80 000 mennesker mistet livet i denne konflikten. Norge har spilt en aktiv rolle i fredsprosessen, noe som resulterte i at en våpenhvile ble undertegnet i 2002.
I fjor ble våpenhvileavtalen offisielt sagt opp av regjeringen. Dette medførte også at den nordiske sivilie observatørstyrken Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM), som henter sitt mandat fra avtalen, ble trukket ut. Man er nå tilbake i til en krigssituasjon, med flere tusen drepte i 2008, og med raskt økende antall flyktninger og menneskerettighetsbrudd.
Situasjonen i dag i konfliktområdene er veldig kritisk. Nærmere 400 000 flyktninger er innesperret i et område hvor regjeringen gjennomfører store artilleriangrep. Senest denne uken har regjeringen brukt klasebomber i sin krigføring samtidig som man feiret uavhengighetsdagen. Sikkertssoner har blitt bombet, sykehus har blitt bombet og Røde Kors rapporterer nå at siste matforsyning ble sendt inn 16 januar. Daglig dør det sivilie i store antall.
Mange har i leserspaltene i forskjellige aviser de siste ukene gitt uttrykk for at denne borgerkrigen er tamiltigrenes (LTTE) feil, og at krigen vil stoppe når de blir stoppet. Dette er bare korrekt dersom man mener at systematisk undertrykkelse av en etnisk minoritet er akseptabelt, og at tamilene må akseptere at singaleserne er i flertall og har rett til å trakassere, nedverdige og drepe sine landsmenn av tamilsk etnisitet. Denne systematiske og tiltakende undertrykkingen har pågått i tiår før borgerkrigen startet i 1983, og er bakgrunnen for hele konflikten. Det vil derfor heller ikke bli fred før dette problemet addresseres.
For selv om noen ser ut til å tro at fred er det samme som fravær av krig, så er ikke det tilfelle. Det trenger ikke være krig for å være ufred. Fred er det først når mennesket er fritt og når alle blir behandlet likt. Dermed vil ikke tamilene få fred før deres frihet, likeverd og trygghet blir respektert av den srilankiske staten. Dersom regjeringen knuser tamilene vil ikke det skje.
Jeg vil legge ved en uttalelse fra alle bystyrepartiene i Bergen, fra Rødt til FrP, i forbindelse med det som nå skjer. Man kunne selvsagt brukt enda sterkere ord, det hadde vært på sin plass. Når jeg likevel støtter den fullt ut er det fordi man må moderere seg noe for å ha en mulighet til å nå frem i den realpolitiske verden:
--
"Til Regjeringen
v/utenriksminister Jonas Gahr Støre og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Representanter for nedenstående partier i bystyret i Bergen er fortvilt og opprørt over hvordan krigshandlingene i nordlige Sri Lanka nå åpenbart rammer hundretusener av sivile, som utsettes for et intenst bombardement fra Colombo-regjeringens styrker. Vi er opprørt over meldingene om at sykehus bombes, over bruken av klasevåpen, og over at regjeringsstyrkene nekter journalister adgang slik at omverdenen ikke får uavhengige rapporter om hva som skjer med de hundretusener av sivile i krigsområdet.
Vi ber den norske regjeringen om å sette inn et sterkest mulig press overfor Sri Lankas regjering, med krav om at den straks stopper krigshandlingene. Å be om at LTTE (tigrene) ensidig skal legge ned våpnene, blir i dagens situasjon helt feil. Det er åpenbart hvem som nå er den drivende parten i krigshandlingene, og vi tror på tamilene i Bergen når de forteller oss at de sterkt frykter hva som vil skje hvis sivilbefolkningen i krigsområdet skal legge sin skjebne i hendene på regjeringsstyrkene. Det er nødvendig med svært tydelige og offisielle signaler fra Norge overfor regjeringen på Sri Lanka om at den må stoppe krigshandlingene øyeblikkelig. Det er forutsetningen for en våpenhvile som kan omfatte begge parter.
Vi ber også regjeringen om snarest å ta denne saken opp i FN, for at FN aktivt må gå inn i konflikten, kreve full tilgang for humanitær hjelp i det området som er rammet, og engasjere FN i et krav om at det øyeblikkelig må bli slutt på krigshandlingene i området, og at det må etableres et sikkert område under beskyttelse av FN og internasjonale styrker.
Vi forventer at Norges regjering markerer seg klart og tydelig i denne saken, på en måte som kan få de 1300 tamilene i Bergen til å føle trygghet for at deres slektninger og venner i det krigsherjede området ikke skal bli ofre for brutale krigshandlinger.
Bergen, 5. februar 2009
Arbeiderpartiets,
Fremskrittspartiets,
Høyres,
Kristelig Folkepartis,
Rødts,
Senterpartiets,
Sosialistisk Venstrepartis,
og Venstres bystyregruppe"
lørdag 3. januar 2009
Stopp folkemordet nå!
Siste uken har mennesker demonstrert i Norge og verden rundt for å markere sin avsky mot den massakren vi nå ser av sivilbefolkningen på Gazastripen. Den israelske hæren har de siste dagene drept nær 500 palestinere, mange av dem barn og kvinner, og skadet rundt 2500, over 1000 av dem alvorlig.
Spesielt BA-redaktør, Olav Terje Bergo, gikk rett på sak i dagen demonstrasjon i Bergen. Du kan lese hele hans apell her, den er virkelig treffende.
Jeg reagerer også kraftig på det israelske angrepet, som er det største siden 1967. Makt- og voldsbruken er ute av alle proporsjoner og gjør en ekstrem situasjonen med sult og arbeidsløshet for innbyggerne på Gaza enda verre. Hatet mot Israel blir ikke mindre med dette, og resultatet blir mer ekstremisme og mer vold. Fredsprosessen er satt mange år tilbake.
Til dere som sier at Hamas er problemet, at uten Hamas sine raketter inn i Israel, så ville ikke denne krigen startet:
Når ble Hamas stiftet? Når ble Palestina okkupert? Når ble Israel dannet? Hvem bodde der da? Hvor mange av dem er sendt på flukt? Med hvilken rett kan en folkegruppe jage en annen ut fra et område som var deres, eller drepe dem? Er det ikke rasistisk å gi andre rettigheter til arabiske statsborgere av et land enn jødiske? Er ikke en jødisk stat (hvor 1 av 5 ikke er jøder) diskriminerende i seg selv?
Tilbake til Hamas og dagens krig. Hamas ble dannet i løpet av desember/januar 1987/1988 under den første initfadaen (palestinske protester mot okkupasjonen, varte i 5 år). Før dette fantes ingen Hamas. Det var like fullt okkupasjon, like fullt undertrykkelse, forskjellsbehandling og til tider krig. Hvorfor tror dere Hamas ble til?
Ingen av de som bor i Gaza har noen gang levd under noe annet enn okkupasjon (halvparten av befolkningen er under 15 år), arbeidsledigheten er 80%, de siste års blokade har umuligjort fremgang, mat og medisiner, tror dere virkelig ikke det er frustrerende og at noen ønsker å gjøre motstand etter 41 år med okkuapsjon!?
Og til de som prøver å si at okkupasjon er nødvendig: Den er ulovlig og Israel vil aldri få fred og sikkerhet før de gir palestinerne en liten del av sitt opprinnelige område (les: de okkuperte områdene) tilbake.
Og hvem terroriserer flest mennesker? Hamas som i løpet av krigen har drept 4 sivile, eller Israel som har ødelagt en by og drept nesten 500, hvorav de fleste er sivile?
Jeg bare spør.
Spesielt BA-redaktør, Olav Terje Bergo, gikk rett på sak i dagen demonstrasjon i Bergen. Du kan lese hele hans apell her, den er virkelig treffende.
Jeg reagerer også kraftig på det israelske angrepet, som er det største siden 1967. Makt- og voldsbruken er ute av alle proporsjoner og gjør en ekstrem situasjonen med sult og arbeidsløshet for innbyggerne på Gaza enda verre. Hatet mot Israel blir ikke mindre med dette, og resultatet blir mer ekstremisme og mer vold. Fredsprosessen er satt mange år tilbake.
Palestinerne går nå inn i 2009 uten håp og med en nærmest utslettet by. Verdenssamfunnet må gjøre mye mer for å få Israel til å innstille drapene, og det må bli en slutt på likestillingen mellom rakettene som skytes mot Israel og dette overgrepet fra Israel. Det er faktisk lov i følge folkeretten å forsvare seg mot en okkupasjon. Den samme folkeretten krever også at en okkupasjonsmakt skal vise omsorg for sivilbefolkningen i de okkuperte områdene. Det er dessverre mange år siden Israel sluttet å bry seg om FN, folkeretten og palestinernes rettigheter.
Hvordan ville vi reagert dersom nazistyret i Norge under krigen ble likestilt med motstandsbevegelsens aksjoner? Det er faktisk en okkupant og en okkupert i konflikten i Midtøsten.
Stopp massakren på Gaza nå!Til dere som sier at Hamas er problemet, at uten Hamas sine raketter inn i Israel, så ville ikke denne krigen startet:
Når ble Hamas stiftet? Når ble Palestina okkupert? Når ble Israel dannet? Hvem bodde der da? Hvor mange av dem er sendt på flukt? Med hvilken rett kan en folkegruppe jage en annen ut fra et område som var deres, eller drepe dem? Er det ikke rasistisk å gi andre rettigheter til arabiske statsborgere av et land enn jødiske? Er ikke en jødisk stat (hvor 1 av 5 ikke er jøder) diskriminerende i seg selv?
Tilbake til Hamas og dagens krig. Hamas ble dannet i løpet av desember/januar 1987/1988 under den første initfadaen (palestinske protester mot okkupasjonen, varte i 5 år). Før dette fantes ingen Hamas. Det var like fullt okkupasjon, like fullt undertrykkelse, forskjellsbehandling og til tider krig. Hvorfor tror dere Hamas ble til?
Ingen av de som bor i Gaza har noen gang levd under noe annet enn okkupasjon (halvparten av befolkningen er under 15 år), arbeidsledigheten er 80%, de siste års blokade har umuligjort fremgang, mat og medisiner, tror dere virkelig ikke det er frustrerende og at noen ønsker å gjøre motstand etter 41 år med okkuapsjon!?
Og til de som prøver å si at okkupasjon er nødvendig: Den er ulovlig og Israel vil aldri få fred og sikkerhet før de gir palestinerne en liten del av sitt opprinnelige område (les: de okkuperte områdene) tilbake.
Og hvem terroriserer flest mennesker? Hamas som i løpet av krigen har drept 4 sivile, eller Israel som har ødelagt en by og drept nesten 500, hvorav de fleste er sivile?
Jeg bare spør.
Abonner på:
Innlegg (Atom)