De siste dagene har vi nok en gang sett en rekke groteske bilder fra pelsdyrfarmer over hele landet. Av 39 farmer Dyrevernalliansen kontrollerte ble det oppdaget kritikkverdige forhold på alle 39. Å avvise at bildene er representative for en næring som består av totalt 350 farmer blir derfor lite troverdig. Bransjen har fått mange sjanser til forbedring. Nå er det nok. Statsstøtten på nesten 50 millioner (!) må bort og etter en overgangsperiode med statlige omstillingsmidler må industrien forbys.
Dette vedtok Hordaland Arbeiderparti enstemmig allerede i 2009, men dessverre vant man ikke frem på partiets landsmøte samme år med bakgrunn i Lars Sponheims (V) tidsfrist på 10 år fra da han var landbruksminister. Innen 10 år skulle bransjen bevise at de kunne drive dyrevennlig. Det har den ikke klart, og etter som Venstres sjenerøse frist for forbedring nå snart går ut kan jeg ikke skjønne annet enn at Ap og alle andre anstendige partier går inn for i det minste å fjerne statsstøtten.
For som journalist og veterinær Anne Viken skriver på sin blogg: Skadene vi så på bildene var ikke ferske og nye. Enkelte dyr har tydelige nevrologiske symptomer. Mange av sårene, skavankene og de avbitte føttene har tatt lang tid å utvikle. Dette innebærer at dyrene har lidd over lang tid, noe som er brudd på en rekke paragrafer i Lov om dyrevelferd. Veterinærforeningen har også derfor mange ganger uttrykt bekymring for utviklingen i pelsbransjen. På sine hjemmesider skriver de:
«Veterinærforeningen har siden 2001 vært kritisk til pelsdyrnæringen. Dagens pelsdyrhold er basert på å ha rovdyr i små nettingbur, noe som betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt sine naturlige adferdsbehov i tilstrekkelig grad.»
Her beskriver veterinærforeningen noe som ofte blir glemt av de som forsvarer pelsindustrien: Vi snakker ikke om husdyr som ku og sau, men om rovdyr som ikke hører hjemme i små bur. Og dessuten, jeg kan ikke skjønne at vi skal forsvare en veldig liten næring som beviselig driver mislighold av dyr for at vestkantfruer i Oslo skal kunne flotte seg en vinterdag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar