Ta vare på dine venner, eller...

2. juli ble det klart at George W. Bush omgjør dommen på 30 måneder i fengsel for Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis "Scooter" Libby. Det betyr at Libby ikke må sone i fengsel, men Bush opprettholder boten på 250 000$ og Libby får en prøvetid på 2 år. Samtidig utelukker ikke presidenten at han kan bli benådet på et senere tidspunkt, for som Bush sa det: "Når det gjelder framtiden verken utelukker eller regner jeg med noe." Bush uttaler også at han respekterer juryens kjennelse, men at han synes dommen var for streng. Dermed overprøver president Bush, ved hjelp av sin grunnlovsfestede rett, den straffeutmålingen dommer Reggie B. Walton kom frem til 4.juni i år, samme dag som en ankedomstol avviste søknaden om å utsette soning til anken var avgjort. Noen, det vil si mange - meg selv inkludert, mener dette er en skammelig beslutning som viser hvordan denne administrasjonen setter loven og rettssystemet tilside når det måtte angå egne venner. Hvorfor skal jeg komme tilbake til.

Men først; hvordan startet denne sagaen? Man kan vel si at det startet i 2003 i det ambassadør Joseph Wilson gikk kraftig ut mot Bush og beskyldte administrasjonen for å ha manipulert etterretningsmateriale for å legitimere krigen i Irak. Han anklaget presidenten for å lyve og dermed med viten og vilje mislede det amerikanske folk. Etter dette lekket "noen" identiteten til Wilsons kone og CIA-agent Valerie Plame. Å avsløre en hemmelig agent er en alvorlig sak i USA og Bush uttalte bestemt at de ansvarlige skulle tas. Mistanken ble etterhvert rettet mot hans egen regjering og ikke minst visepresidenten og Karl Rove. Avsløringen blir sett på som en hevn fra administrasjonen sin side, da utskvising og avskjedigelse av Wilson ikke var en mulighet (en metode mye brukt av Bush-administrasjonen for temme kritikere). Ingen har noen gang blitt tiltalt eller siktet, men den innflytelsesrike stabssjefen til Cheney ble siktet og dømt for blant annet å ha løyet, avgitt falsk forklaring og for å ha forhindret etterforskningen av Plame-saken. Straffen ble usedvanlig streng og Libby fikk altså 2,5 år i tillegg til mer enn 1,5 millioner kroner i bot.

Det er mulig å argumentere for at Libby ble ofret for at enda større hauker skulle skjermes fra en rettsprosess i forbindelse med Plame-saken, spesielt med tanke på at han ikke ble dømt for selve identitetsavsløringen. I så tilfelle kan Bush sin omgjøring i dag ses på som et slags "takk for hjelpen". Wall Street Journal mener i så måte at Bush burde tatt skrittet fullt ut og benådet Libby, mannen som de mener prøvde å forsvare presidentens politikk når alle andre gikk i dekning. Dette blir uansett bare spekulasjoner og har ingenting for seg, i hvert fall ikke for en med så liten innsikt i Washington som meg. Det som derimot er sikkert er at Bush har kommet Libby til unnsetning, noe som også var et sterkt krav fra den fortsatt dominerende nykonservative fløyen i det republikanske partiet.

Denne plutselige omsorgen for folk som kanskje har fått litt for hard medfart i rettssystemet synes hyklersk og ekstremt lite troverdig. Jeg kan jo på dette tidspunkt påpeke at jeg forsåvidt kan ha medfølelse med Libby i denne saken, men hvorvidt han er for hardt straffet er ikke poenget her. Poenget er at Bush i løpet av sin guvernørtid i Texas var kjent for sin "effektivitet" i gjennomføringer av dødsdommer og har siden den tid profilert seg på tøffhet i kriminalpolitikken, på samme måte som han har fjernet rettssikkerhet for vanlige folk i sin uhemmede kamp mot terror (avlytting, tilfeldige arrestasjoner, ja, patriot act, trengs det sies mer). For å ikke nevne at geneve-konvesjonen gjerne kan tilsidesettes dersom man kanskje, muligens, med en viss (u)sikkerhet tror man har med en terroristsympatisør å gjør. Og så videre. Det jeg prøver å si er at omsorgen Bush nå viser for Libby er hul og dobbeltmoralsk i forhold til behandlingen av "folk flest".

Lederen i gårsdagens New York Times er i så måte ganske beskrivende (selv om eksempelet ikke kan sies å representere folk flest): "Within minutes of the Libby announcement, the same Republican commentators who fulminated when Paris Hilton got a few days knocked off her time in a county lockup were parroting Mr. Bush’s contention that a fine, probation and reputation damage were 'harsh punishment' enough for Mr. Libby." Washington Post, som var veldig kritisk til selve rettssaken sier i sin leder i går at selv om de er enig i at 30 måneder var for mye, er det umulig å forsvare at dette blir omgjort til ingenting! For som The Post også påpeker: "It's true that the felony conviction that remains in place, the $250,000 fine and the reputational damage are far from trivial. But so is lying to a grand jury. To commute the entire prison sentence sends the wrong message about the seriousness of that offense."

Da står man igjen med to muligheter; enten så var dette nok et eksempel på at Bush og de andre haukene i det Hvite Hus velger å heve seg og sine over loven, eller så kom avgjørelsen som en konsekvens av at presidenten egentlig var redd for hva Libby kunne funnet på å si når han så innsiden av en fengselscelle...